AI og dens kapasiteter er litt den samme følelsen som da Google i tidligfase internett, laget sitt anerkjente søk på nett som var gjennomført på 0.00001 sekund mot Yahoo søket som varte 4 – 5 sekunder med få og dårligere treffprosent. Det opplevdes som en revolusjon. Internett ble mer effektivt og opplevdes som raskere og bedre, for søket ble gjennomført på en mer effektiv måte.

Nå er det ikke nettsøk i enkle varianter vi snakker om, men AI med sine kompliserte og mange funksjoner som er den banebrytende løsningen. Så hva er en AI? Er det i virkeligheten bare en avansert nett søketjeneste? Både ja og nei. AI er en moderne form for søk i et mye mer komplekst nettverk (internett /intranett) der mengden data er enormt sammenlignet med tidlig faser av internett. Dagens nettlesere strekker ikke til lenger, særlig ikke der søkene og innhentede data i tillegg skal analyseres, samtidig som det skal produseres en konkusjon av de innhentede data. Den skal altså tenke selv!

Det finnes kun et fåtall selskaper som har kapasiteter og kapital nok til å bygge store datasenter. De moderne grafikk GPU som benyttes for å skape AI, koster mye, men vi ser at også mellomstore selskaper kommer på banen gjennom samarbeid og økonomisk bistand med blant annet Nvidia som støttespillere. AI har en struktur for databehandling som kopierer måten vår egen hjerne er bygget opp på, for å formidle «data» vil alle nevroner sender ut en elektrisk impuls i sanntid til alle andre nevroner, som igjen samhandler i hjernen til f. eks vi har produsert et svar som uttales/snakkes. Samme teknikk benyttes i datasentrene hvor sanntidsinformasjon sendes inn til alle GPU enhetene, som igjen sender svaret til alle GPU (prosessen gjentas i et mønster flere ganger), som igjen til slutt gir oss forklaringen fra alle GPU enhetene samtidig.  Hver GPU har gjort en liten del i svaret av den mottatte informasjonen som ble sendt til datasenteret. Hver GPU har altså deltatt i en del av svaret, sanntidsdataene settes sammen i et slags blokk og i et mønster som gir oss svaret.

Open AI (GPT) hadde eksempelvis 30.000 GPU i 2023, noe som antas å ha vokst eksponentielt, om ikke mer. Nvidia er den største og mest ettertraktede leverandøren av GPU da prosessorkraften er høyest og ytelsen er best, men flere kommer til og det finnes datasenter-strukturer som fungerer bra med også lavere prosessorkraft.

I tillegg vokser det opp små lokale datasenter som ofte omtaler seg som revolusjonerende selskap med AI. Nøkkelordet er likevel datakraft og kapasitet på datasenter som er store nok og samhandler med mange GPU’er samtidig. Et hav av selskap hevder de har funnet opp noe nytt, og innlemmet sin egen innebygde AI i program, apper og api. Glem det, i bestefall er det innøvd maskin-learning eller treg deep-learning som benyttes. Disse kan fungere til prosesser som har smalt virke men sjeldent i storskala som de framtredende AI’ene.

Så hva er dagens AI målt mot Googlesøket for 27 år siden, et revolusjonerende produkt som vil forenkle framtiden, på lik linje med det Google gjorde for 27 år siden. (Google søkemotor ble lansert 4 sep. 1997, basert på et forskningsprosjekt v/Stanford University i 1996). Likevel er det mer i det en bare dette, en AI er definitivt mer enn et internettsøk. Mengden informasjonen som hentes og tolkes er annerledes nå en før og kapasitetene til disse AI-verktøyene er banebrytende med sine sanntidssøk og mengdebehandling.

Den kanskje viktigste funksjonen er at AI kan tenke selv, i hvert fall på en måte. Relativt sett sammenlignet med hjernens kapasitet er den i bestefall å sammenligne med en mus. Samtidig kan den være bedre en mennesker i flere situasjoner, da den er mer strukturert og målrettet en hjernens komplekse lære og lagringsmønster.

AI alderen har egentlig bare så vidt begynt, prosessorer kraften blir bedre og datasentre blir bare større og sterkere. Når og om utviklingen øker, stagnerer eller stopper, vil bare være spådommer, men når det er sagt er det nettopp dit vi må. Hva kan vi forutse skal skje? Her er det ville spekulasjoner om både gudegave og undergang, på samme måte som når «data alderen» startet på 90 tallet.

Hypotesene er mange, men ytterpunktene lyder ofte:

Vi vil alle bli overflødig i framtiden fordi AI verktøyene erstatter alle arbeidsplasser som ikke trenger fysisk kraft, og/eller vil «human-droider» også erstatte det fysiske arbeidskraft behovet. AI vil dermed kunne overta en «nedsløvet» sivilisasjon som ikke lenger klart å tenke selv, AI overtar utviklingen mens mennesker er degenerert til energi celler eller lignede.

En framtidig AI generasjon starter en alt utslettende krig, og kun et fåtall mennesker klarer å overleve.

Dette er en gåte at samfunnet gjentatte ganger utsteder dommedags profetier om dysfunksjonelle samfunn som setter mennesker bakerst i køen, mens roboter og selvtenkende AI-enheter har mer kapasiteter enn menneskene, som lever i forslummede gettoer mens de lever på kunstig framstilt «tubemat». Eller kanskje det ikke er så vanskelig å forstå? Vi lager jo filmer med slike spådommer og morer oss med det og norske nyhetssendinger elsker jo å tegne mørke bilder om framtiden.

Vi tror ikke utviklingen ender der. AI er en enorm kilde til kunnskap. Ikke bare leser den tilgjengelig informasjon, den tolker den også. Vi tror mer vi får 2 kategorier mennesker som følge av adferd og egenskaper.

De mennesker som er forskende i adferd, vil berike sin kunnskap og skape en vesentlig kunnskapsfordel sammenlignet med den andre gruppen som bruker AI som «spør så får du svar» i ren latskap mottas svar, ukritisk om svaret er rett eller galt.

Uten å utdype forholdet kan konsekvensen være at faglig sterke med fokus på lærdom, vil øke sin kunnskap, mens noen av samfunnsgruppene vil tape akterut grunnet måte den brukes på. Vi hører det stadig vekk at kilder antas å være rett, ferdigproduserte skjema er nær perfekt og dermed implementeres i både skole og arbeidsliv på en ukritisk måte. Det kan koste dyrt.

Vi kunne nylig lese at Henning Solberg (ifølge Finansavisen*) hadde utstedte et prosess-skiv som var helt korrekt i utforming og perfekt tilpasset sak, selv dommer måtte ta pause i saken for å gjennomgå fakta. Det viste seg likevel å være flere store mangler, AI’en hadde diktet opp alle referanse sakene, de eksisterte rett og slett ikke.

( https://www.finansavisen.no/jus/2025/10/22/8301470/chatgpt-som-advokat-hallusinerte-til-tingretten )

Det kan bli et samfunnsproblem i forhold til verdiskaping (anvendelse AI) og hva som er lært kunnskap mot eventuelle hallusineringen og feil referert saker. Det er måten AI som hjelpemiddel brukes på som vil skape forskjellene! Det er altså ikke AI som gjør feil som anses som avviket, det er menneskene som bruker den. Slik har det vel egentlig alltid vært?

Slik kan forskjellene i samfunnet øke, slik de historisk har gjort i hele menneskehetens eksistens. Ikke noe nytt med andre ord og trolig vil samfunnet fange opp og avhjelpe denne gruppen som bruker AI som et fordummende hjelpemiddel, til ikke helt å falle utenfor.

Vi får et verktøy som hjelper oss til å bli mer kunnskapsrik, lærdom vil i framtiden ikke utelukkende komme fra skolebenken slik grunnskolen er lagt opp i dag, snarere tvert imot vil kanskje skoler i framtiden bli mer et sertifiseringsorgan eller et godkjenningsorgan for personers evnet til å ta til seg spesifikk kunnskap som er interessant for respektive.

Kanskje mer spisset og mer retningsbestemt i tidlig alder er veien å gå, da får vi det motsatte av dommedagsprofetiene, vi får egenutviklet spisskompetansen hos enkeltindividene som vanligvis går tapt på skolegang levert av planøkonomi. Det kan faktisk stimulere til at vi fostrer opp framtidens Einstein!

Det kan være hensiktsmessig å se etter fallgruver, men like viktig er det å se etter muligheter.

Vi er fremdeles i tidlige-fase, bruk som framheves er; autonome funksjoner, generering av sang, bilder, video, koding – eller tolking av eksisterende, språk i tekst og tale med sanntidsoversettelser, prediktiv bruk av sensor-data, helsehjelp, predikering – diagnose i sanntid med lav feilprosent, riktig pre behandling og medisinering, overvåking av miljø, endringer, bevegelser i sanntid, identifisering, sosialisering og forhindre ensomhet.

AI er hva vi selv gjør det til, et hjelpemiddel som kan både misbrukes og brukes på rett måte, med sunn fornuft og litt skepsis er mye gjort.

AI = Artificial Intelligence  –  KI = Kunstig intelligens.

Kronikkforfatter hadde i 2017/2018 masterstudie rettet mot anvendelse av AI (den gang omtalt som Deep Learning), blockchange og Innovasjonsledelse. Tekst i kronikk er ikke produsert/kontrollert eller justert med AI men ingress er basert AI forslag.