Forrige gang IA (Intensjonsavtale om et felles arbeidsliv) avtalen ble signert var 1. januar 2019, den skulle formelt ha en varighet til 1. januar 2025 etter en forlengelse, hvor den nå skulle bli erstattet med en ny versjon av avtalen. IA avtalen er et samarbeid mellom Regjering, LO (og flere andre arbeidstaker organisasjoner) og NHO (og flere andre arbeidsgiver organisasjoner) som representerer et slags 3 parts samarbeid.

Avtalen har blant annet til hensikt å sørge for lavere sykefravær og, å forbedre arbeidsmiljøet, Delmålet var å redusere arbeidsfraværet med 20% sammenlignet med 2.kvartal 2001 *. Målsettingen for avtalen var tydelig hvor målet var satt til minst 20% reduksjon i sykefraværet. På nasjonalt nivå skulle da ikke arbeidsledigheten være høyere en 5.6%, nå etter 6 år er tallene fortatt ikke forbedret, men tvert imot blitt forverret i så måte at sykefraværet øker år for år.

VI HAR VERDENS HØYESTE SYKEFRAVÆR !

Påstanden er sammensatt, men bygger på kombinasjonen velferd, betaling og sykelønnsordning, målt mot faktisk sykefravær i Norge. Vi har altså verden beste ordning gjeldende arbeidsliv og sykelønnsordninger men er likevel i verdenstoppen på fraværet. Da burde åpenbart andre virkemidler brukes for å redusere sykefraværet, og en naturlig forlengelse av eksisterende IA avtale burde skrinlegges for godt.

Hva vil det gjør det med Norsk næringsliv om avtale forlenges? Det gir definitivt andre land et fortrinn til å skape rimeligere produkter eller tjenester sammenlignet med Norge.

Når vi snakker om sykefravær er dette altså kun det registrerte sykefraværet. Med andre ord, de gangene du har vært hos doktor og fått sykemelding. Ikke de gangene du signerer en egenmelding og slenger den i internposten til lederen når du er tilbake. NHO opererer med et tall som sier 1 % sykefravær på egenmeldinger, vi vet ikke hvor disse tallene er hentet, men tallene er uansett ikke med i statlig statistikk da det ikke er rapporteringsplikt på egenmeldinger.

Sykefraværet er altså høyere en statlige statistiske tall.

I tillegg er sysselsettings graden i stat, fylkeskommune, kommune hele 30% av den arbeidsføre gruppen i Norge. Plusser en på statlige eierskap i privat sektor er tallet nærmere 40%, og det verserer tall som 67%** når en inkluderer tilstøtende funksjoner mm. Hvorfor nevner jeg dette i denne sammenheng? Høy grad av ansettelser i og rundt stat, fylkeskommune, kommune, som ikke settes over samme krav til produktivitet som næringsdrivende er en driver for å øke godene enda mer blant arbeidstakere, de har blant annet Hovedavtalen i tillegg til arbeidsmiljøloven samt AFP for tidlig exit og ekstra betalte pensjon. Dette på toppen av at arbeidsledigheten er svært lav. Kan vi tørre å fremme påstanden at; denne gruppen ikke har samme krav til produktivitet samtidig som goder er vesentlig bedre? Sammenlignet med gjennomsnittet av privateide bedrifter som skaper Norge.

Tallene og veksten i sykefraværet er helt ubegripelig, og noe er feil initiert som virkemiddel i avtalen. I stedet for å oppnå fordeler og bedre resultat med lavere sykefravær oppnås det motsatte. LO gjentar på innpust og utpust at avtalen må ytterligere forsterkes eller repeteres så blir det bra, hva andre mener og viser til, virker som udiskutabelt annet enn LO’s egne utspill.

Flere i næringslivet har ytret ønsker om en karensdag ved første dag av en egenmelding eller sykemelding. Det er forså vidt riktig at karensdag ikke vil gi noe utslag i denne statistikken direkte slik mange påstår, da statistikken dreier seg om langtidsfraværet/ registrert fravær men den retter søkelyset på en ting som er viktig; Det må settes strengere krav til arbeidere som misbruker ordningen. Karensdag er i så måte en kollektiv straff men en som de fleste kan leve med. De få særskilte individ som føler dette er usunt og uriktig og treffer dem hardt, får få en egen kollekt i NAV som kan ta vare på dem.

Næringslivet og ledere som driver selskap, er også mennesker likestilt med arbeiderne, de er oftest hard arbeidende, teller ikke timer og forserer snufsete neser. De er med å skape Norge og den posisjonen som Norge har, men brytes stadig med byråkrati og nye regel med kostnader.

En misbrukende arbeider kan ta inntil 18% av arbeidstiden sin i egenmeldinger (før en lege er involvert) i løpet av et arbeidsår. Regnestykket baseres på sykefravær i % egenmeldinger, 235 arbeidsdager med 12 dager egenmelding og 30 dager ekstra om barn er syke (ved 2 barn og aleneforsørger).

Terskelen for å benytte disse ordningene må økes samtidig som et preventivt signal må synliggjøres.

Ikke bare bør NHO kaste IA avtalen på dør, kast ut hele samarbeidet med LO til de er villig til å sette seg ved forhandlingsbordet og forhandle, ikke stille ultimatum om noe som ikke fungerer.

* tidspunktet var et statistisk punkt som ble benyttet jamfør kjente tall-grunnlag

** tall kan ikke verifiseres men vil danne grunnlag for en kronikk på et senere tidspunkt når tall grunnlaget er kartlagt.